Leita frttum mbl.is

Engin vindorka slandi?

skyldi maur halda vegna ess hversu bar eru ndverir vi llum hugmyndum um ntingu hennar.

ykkvab skrifuu einhverjir tugir undir mtmli gegn vindmyllum og sveitarstjrnin lyppaist niur. Engar vindmyllur f a rsa. Engu breytir a slkar framkvmdir eru 100% afturkrfar mtsett vi Hvammsvirkjun og Urriafossvirkjun svo eitthva s nefnt.

"Strsta sjvarvindorkub heimsins hefur n veri klra fyrir rtt undan strnd Bretlands. Kostnaur vi uppsetningu orkubinu var um 140 milljara slenskra krna. Hver vindmylla er um 190 metrar h, til samanburar m nefna a Hallgrmskirkja er rmlega 75 metrar h. Alls eru 189 vindmyllur sem geta framleitt 660 MW, en til samanburar getur Krahnjkavirkjun framleitt 690 MW.

a var danska fyrirtki Orsted sem byggi og rekur orkubi en framkvmdir hfust ri 2015. Um 250 manns munu sj um vihald og rekstur orkubsins."

Biokraft reisti 2 vindmyllur ykkvab fyrir nokkrum rum.r gengu fallalaust nokkur r ar til nnur brann og hefur ekki veri endurnju.N er ts um a fleiri vindmyllur f ekki a rsa essum slum rtt fyrir mjg hagst skilyri.

a er leitt a vindorkuna slandi m ekki nta.


Sasta frsla | Nsta frsla

Athugasemdir

1 Smmynd: orsteinn Siglaugsson

etta eru athygliverar tlur. Mia vi sustu tlur um kostna vi Krahnjkavirkjun sem g s vi sngga leit var hann skv. Landsvirkjun 146 milljarar ri 2008. Mia vi byggingarvsitlu er a um 260 milljarar nviri. En ert semsagt a segja a me vindmyllum hefi mtt n smu orkugetu fyrir helminginn af essu?

orsteinn Siglaugsson, 10.9.2018 kl. 10:15

2 identicon

Og rekstrarkostnaur viWalney Extension vindorkubi er a hr a ekki er hgt a selja orkuna framleisluveri og skattgreiendur urfa a standa undir 80% af raforkuverinu. Vindorka er dr orka. Ending er ekki g og vihald mjg miki, eins og dmi ykkvabnum snir. ess vegna hafa margir kosi a brenna frekar kolum sem gefa nrri fimmfalt meiri orku fyrir sama ver og virka logni.

Vagn (IP-tala skr) 10.9.2018 kl. 10:47

3 Smmynd: orsteinn Siglaugsson

Eftir sngga leit snist mr vihaldi tla 1-2% af fjrfestingunni vindmyllum. g er ekki fr v a a s svipa vatnsafli.

http://drmstrre.dk/wp-content/wind/miller/windpower%20web/en/tour/econ/oandm.htm

orsteinn Siglaugsson, 10.9.2018 kl. 10:58

4 Smmynd: Valdimar Samelsson

a tti a vera lagi a leifa mnnum a reisa vindmillur ef eir sna fram a a s drari orka og standist umhverfis hugsun allmennings en mli er meir a menn eru ekki a hugsa um a heldur selja svokallaa umhverfisvna orku hu veri til Evrpu og lta svo rki kaupa kjarnorku framleitt rafmagi papprum fr Evrpu ea hver veit hvaan s ailar f hana.Kannski Kna.

Valdimar Samelsson, 10.9.2018 kl. 12:53

5 Smmynd: Halldr Jnsson

a sem mr finnst kyndugast er a eigi maur land og vilji maur reisa vindmyllu getur ngranninn stva a me v a mtmla grundvelli ess a honum finnist vindmyllur ljtar. g hef ori vitni a v endurteki a svona er etta. mtt ekki nta eign na.

Halldr Jnsson, 10.9.2018 kl. 14:12

6 identicon

mtt ekki sl blettinn inn nttunni egir bi blettinn og slttuvlina. mtt ekki hkka hsi itt um fjrar hir ig langi til a horfa niur til ngranna inna. Og vrir snarlega handtekinn og lokaur inni ef stir flautunni num bl nu blaplani vi itt hs inni l. Eignartturinn veitir r enga heimild til a ganga rtt ngranna inna og rra vermti eigna eirra ea valda elilegri truflun. Og vindmillur eru bi ljtar og hvaasamar.

Vagn (IP-tala skr) 10.9.2018 kl. 14:31

7 identicon

a er ansi margt sem segja m um vindmyllur, og flest af v er neikvtt.

1. Uppgefin framleislugeta rafmagns er alltaf uppgefin vi hmarksafkst. Hmarksafkst miast vi vindhraa 20-23 metra sekndu. Reynsla Bandarkjamanna er s, a raunveruleg framleisla s um 50-60% af framleislugetu. Vindmylla skilar engu logni og hgum vindi, og hana arf a stva egar vindur fer upp fyrir 23 metra sekndu.

2. Vindmyllur Bandarkjunum eru flestum tilvikum uppsettar vegna ess a rki greiir 1/3 af kostnai, fylki greia oft 1/3 og fjrfestir 1/3. Framlg rkis og fylkis er afturkrf. Vindmylluna m afskrifa fimm rum. A linum essum fimm rum, er vindmyllan einfaldlega seld til ns rekstraraila, og hefst ntt afskriftartmabil. Sem ir a fyrirtki bor vi strar endurskounarskifstofur, lgfristofur og lka fjrfesta grimmt vindorku.

3. Vindmyllur framleia aldrei uppgefnar tlur. Uppgefin framleislugeta er alltaf miu vi bestu skilyri. Reynslan Bandarkjunum snir a raunveruleg framleisla er 50-60% af uppgefinni framleislugetu. Framkvmda- og framleislukostnaur er v tluvert hrri en gefin er uppvi byrjun framkvmda.

4. Grarlegt landflmi arf til a framleia orku me vindmyllum.a arf u..b. 10-20 hektara til a framleia 1 MW.

5. Raforka framleidd me vindmyllum er afar trygg. Eins og veri er akkrat nna, essum skrifuu orum, vri raunveruleg framleislugeta mest hugsanleg 10% af uppgefnum afkastatlum. etta vi um landi heild. etta ir a atvinnulfi getur ekki treyst essa orku.

6. Vindmyllur hafa afskaplega mikil hrif sitt nrumhverfi. fyrsta lagi, egar vinstyrkur er ngur til framleislu, fylgir framleislunni sfelldur hvinur sem berst tluvert langa lei loftinu. ess utan berast lgtnihlj jru langa lei. etta er svona svipa og bar nokkrum hsum fr s me standandi part og spilar tnlist me miklum bassa. sjlfu sr ekki hvrt, en trlega hvimleitt. a er samfella hljinu, og er mest berandi um kvld og ntur, egar flk vill hafa r og ni.
ru lagi hefur str spaanna au skilegu hrif a slarljs blikkar sfellu undan sl. etta reynist sumum kaflega erfitt a lifa vi.

m margt meira segja, en g nenni v ekki.

Hilmar (IP-tala skr) 10.9.2018 kl. 15:31

8 Smmynd: orsteinn Siglaugsson

a er str kostur vi vindmyllur a umhverfishrif eirra eru a fullu afturkrf. Vitanlega reisir enginn vindmyllur ttbli og a er auvita elilegt a flk vilji sur hafa r bakgarinum. Lklega er heppilegast a reisa vindmyllugara fjarri mannabygg. annig m lgmarka hrifin nrumhverfi.

Hva kostna og framleislugetu varar er a vifangsefni ess sem fjrfestir vindmyllunum a taka kvrun um hvort fjrfestingin s skynsamleg. g veit ekki til ess a orkuframleisla me vindmyllum s rkisstyrkt hrlendis svo hagkvmnin kemur skattgreiendum raun og veru ekkert vi.

orsteinn Siglaugsson, 10.9.2018 kl. 16:04

9 identicon

Nei, rkisstyrkir, ea skortur eim, tskrir ekki huga vindmyllum slandi. En rkisstyrkir og afskriftareglur tskra af hverju vindmyllur eru reistar Bandarkjunum. Ef engir rkisstyrkir vru boi, og afskriftir yru lengdar t.d. 20 r, n.b. ef hn er rekstri, myndu r vera mun frri en raun ber vitni. egar skattalegt hagri og keypis peningar fr almenningi rur rslitum, frekar en ver og eftirspurn, er eitthva a.

a er ekkert tiloka a einhverjir bndur sji sr hag byggingu vindmyllna, og eli snu, vru r byggar landi eirra, og eins stutt fr notkunarsta eins og kostur er, ar sem raflagnir jr eru drar. Flestir bndur eiga ngranna, og sumum tilvikum hefi bygging vindmyllu hrif , og er a spurningin hvor er rtthrri, s sem hagnast byggingunni, ea s sem arf a ola reiti btt.

er eftir a minnast , a afar lklegt er a rist veri ger vindmyllugara, n ess a rki kmi a v me einhverjum fjrframlgum. a er reynsla allra eirra landa sem rist hafa slkar framkvmdir. lklegt a veski okkar skattborgara yri lti frii ".. jhagslega hagkvmum framkvmdum"

Hilmar (IP-tala skr) 10.9.2018 kl. 16:22

10 Smmynd: Valdimar Samelsson

g ver a segja a g yri ekki hrifin ef rki styrkti vindmillubndannen allir vita a etta er hagkvmt eins og Gufan en bar essar aferir krefjast mikils vihalds. Enron snum tma gafst upp en a urfti a skipta um grkassanna oft. g hefi haldi a menn fengju a setja upp vindrafstvar fyrir sjlfan sig en g var me 500watta fyrir nokkrum rum en a kostai rafgeyma en nna er hgt a selja inn lnukerfi.

Valdimar Samelsson, 10.9.2018 kl. 17:29

11 Smmynd: orsteinn Siglaugsson

ekki etta n ekki ngu vel me kostnainn. En a er athyglivert a t.d. samkvmt heimildinni a nean er kostnaur framleidda MWst s sami vindorku og vatnsorku.

https://www.windpowermonthly.com/article/1455361/tipping-point-2017-wind-cost-analysis

Ath. a hr er aeins veri a horfa kostnainn, mgulegir styrkir koma hr ekkert inn. Ef etta er rtt er nokku ljst a rokrassgati eins og slandi tti vindorka a geta ori mjg kjsanlegur kostur. Og er lka mikilvgt a koma veg fyrir a flk lendi vanda eins og vindorkubndinn Landeyjum, a framleislan s allt einu stvu me gettakvrun sveitarstjrnar.

orsteinn Siglaugsson, 10.9.2018 kl. 19:24

Bta vi athugasemd

Ekki er lengur hgt a skrifa athugasemdir vi frsluna, ar sem tmamrk athugasemdir eru liin.

Höfundur

Halldór Jónsson
Halldór Jónsson

verkfræðingur, flugdellukall, tennis-og badmintonspilari

-ekki góður í neinu af þessu-

Heimsknir

Flettingar

  • dag (21.11.): 32
  • Sl. slarhring: 217
  • Sl. viku: 5212
  • Fr upphafi: 2380991

Anna

  • Innlit dag: 27
  • Innlit sl. viku: 4060
  • Gestir dag: 27
  • IP-tlur dag: 25

Uppfrt 3 mn. fresti.
Skringar

Eldri frslur

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband